11
Veska
Til bunaden hører det med en veske, som tidligere ble kalt «lauslomme». Forstykket er av sort ullstoff
med broderi i flere farger. Bakstykket er av skinn, og veska er foret med baskerlin.Veska finnes i tre
forskjellige broderier. Opprinnelig kommer de fra Soknedal, Gauldal og Tydal. Broderiet på Soknedal
finnes både i rustrød og lilla. Opprinnelig var veskelåset av messing, men nå brukes også forsølvet lås.
Tydalsveska selges bare som ferdig modell.
Hodeplagg
Som hodeplagg til Trønderbunaden, kan det brukes både rosebrodert lue og hvitt linskaut. Lua finnes
i tre varianter, med mønster fra Selbu, Kosberg eller Singsås. I dag brukes svart silke i stedet for fløyel,
som var det opprinnelige materialet.
Skautet, eller hodelinnet, er i hvit, halvklar lin, med en smal bord i enkel uttrekkssøm rundt hele kanten,
og en bred bord i dobbel uttrekkssøm framme. Endene, som henger nedover ryggen, har firkanter i
dobbel uttrekkssøm. Under skautet ser vi en smal valk trukket med rødt tøy. Denne holder skautet på
plass. Linskautet er det gamle «brurplagget» som ble brukt på vei til kirken i Selbu. I prestegården ble
bruden så pyntet med krans og krone.
Skjorta
Skjorta er av hvit lin, med rikt broderte mansjetter, halslinning og skulderstykker. Over det meste
av Trøndelag ble det brukt geometriske mønster til hvitsømmen, men det fantes også tradisjoner for å bruke
rankesøm. Siden rankesømmen var lettere å sy, ble denne valgt til Trønderbunaden. Skjorta finnes i tre
forskjellige mønster; skjorte nr. 1 og nr. 2 og festskjorte. Festskjorta har samme broderi som skjorte nr. 2,
men den har i tillegg uttrekkssøm på ermene og brystet.
